Sentrumsløpet, en katt på taket og en dobbel Dollyo Chagi

https://www.youtube.com/watch?v=Z7AJ5seXpVU  (04:30)

Okei så det var lørdag. Jeg dro ut for å ta en kaffe med noen venner. Det var selvfølgelig sentrumsløp, noe som betyr at ingenting går til eller fra der jeg bor, altså måtte jeg gå hele veien til sentrum. Det er ikke kjempelangt, men det tar fort en halvtime / tre kvarter, og da jeg endelig kom frem etter å ha svømt i stressa mennesker med angst opp til halsen var jeg ganske sliten.

Vi fant et sted som solgte middags-creper, så jeg forspiste meg voldsomt. Det var sinnsykt godt forresten, men jeg husker ikke hva det het der. Da jeg hadde spist opp var jeg trilleverdig og slapp, så jeg tenkte at jeg ikke orka å gå hele veien hjem igjen gjennom tusen nye folk i overraskende høy septembertemeratur. Jeg ble derfor med den ene vennen min hjem isteden.

Det var veldig hyggelig hele tiden, det var solskinn og vi drakk øl på trappa, katten som heter Sukker forsvant opp på taket og vennen min måtte klatre opp etter ham. Det var ordentlig god stemning, og jeg følte meg trygg i min egen by omgitt av mine egne mennesker, alt var under kontroll. Vi dro til en annen venn og drakk mer øl, og der burde egentlig historien stoppa.

Jeg kontrollerte omgivelsene mine hele dagen og kvelden, frem til jeg hadde drukket for mange øl og trodde jeg kunne bli med på et utested. Skal jeg være helt ærlig så hadde jeg egentlig kjent angsten bygge seg opp over flere timer, men jeg tenkte at jeg kunne drukne den i pils. Så lenge jeg var med vennene mine hele tiden så gikk det jo fint. Eller nesten i hvert fall.

Før vi fikk gått noe sted bestemte jeg meg for å prøve noe jeg ikke har gjort på 15-16 år. Da jeg gikk på Taekwondo. Da jeg var liten kalte vi det en dobbel dollyo chagi, men det er egentlig to forskjellige spark i en kombinasjon (se videoreferanse). Det gikk selvfølgelig til helvete. Jeg ble blå, men ingenting er brukket.

Dømmekrafta var altså ikke på topp, og vi dro ut. Det gikk nesten greit. Så gikk jeg ut for å ta en røyk aleine. Da gikk det ikke greit lenger. Det var masse fremmede mennesker over alt og det svartna for meg. Resten av kvelden for mine resterende to venner gikk med til å prøve å roe meg og få meg i hus. Og jeg skjems fortsatt, selvfølgelig.

Men veit du hva? Frem til det punktet så hadde vi det kjempehyggelig, HELE dagen, mange mange timer med masse morsomme ting som skjedde, og jeg var tross alt en del av det også. Og jeg vil ikke at angsten skal få lov til å ta fra meg det. Jeg vil ikke bare huske panikken og sorgen. Jeg vil huske creper med pesto og kylling, fantastisk limonade, latter i en parfymesky på H&M, Sukker som mjauer usikkert fra toppen av takrenna, strålende sol hele dagen og tusen smil fra fire nære venner. Også vil jeg prøve å skjems litt mindre generelt, og heller sette pris på at jeg har noen i livet mitt som er villige til å passe på meg når ting blir for vanskelig å håndtere aleine.

#fådetpå

 

Et rolig sted

Tusen millioner milliarder elektriske impulser sitrer gjennom hjernen min og angsten knuger en ru neve rundt hjertet mitt så hardt at det kjennes ut som det skal eksplodere. I en ubestemt tidsperiode er jeg full av yrende, ilende, skrikende psykosomatisk  ubehag som sprer seg gjennom blodårene mine som illsinte maur.

Noen ganger kan jeg gjøre alt riktig, også er det allikevel ikke nok. Når det først begynner å boble så er det egentlig for seint, men jeg drømmer allikevel fortsatt om et sted i tid og rom hvor jeg kan være og føle meg rolig.

Jeg drømmer om en verden i svart-hvitt med frisk luft og mange myke rundinger og harde, stabile firkanter. Et sted hvor jeg har bakkekontakt, samtidig som jeg kan lene meg inn i noe mykt. Et sted med gardiner og slør som henger over alt, selv om det er ute i naturen.

Det er solskinn og skyggeflekker og en innsjø med sandbunn, alle stedene har hver sin temperatur og det er bare vind der hvor jeg vil ha vind. Jeg kan puste under vannet hvis jeg vil. Alt som skal være lett er lett og alt som skal være tungt er tungt. Det er en strand der som har tusenvis av fine, runde steiner i forskjellige størrelser. De er spiselige og har masse forskjellige smaker, og hvis jeg kaster dem opp i lufta så kommer de ned igjen som såpebobler. Men de sprekker ikke når de treffer bakken, de bare blir til spiselige, runde steiner igjen.

Det er fantastiske plantevekster over alt, men ingen ting har skarpe kanter eller spisse pigger. Noen av blomstene er så store at jeg kan klatre opp og legge meg inni dem. Epletrærne er bittesmå, og eplene er på størrelse med rips, uten stilk eller frø, og jeg kan spise en håndfull om gangen. Appelsinene er nesten like små og vokser uten skall.

Ingenting er klissete eller gjørmete eller støvete. Det er en sump laget av dundyner hvor det bor masse små frosker. De er som gummi og tåler alt, hvis jeg tråkker på en så spretter den opp igjen så fort jeg flytter foten. Ingenting kan bli ødelagt eller få vondt. Det er en million forskjellige lykkelige dyr som alle er venner. Elefantene er på størrelse med hunder og er veldig kosete. Musene er så store som hvaler, og alle de små jungeldyra kan sitte på ryggen deres hvis de vil. Ingen innsekter stikker eller biter, og alle samarbeider om å lage store byggverk og vakre skulpturer.

Der vil jeg være. Nå er jeg der i tankene, og det hjelper litt. Du får lov til å komme hit du også hvis du vil ta deg en pause fra hverdagen.

Må ha det, bare må ha det!

Jeg sitter her på en tirsdagskveld og kjenner at det begynne å klø inni kroppen min. Det skjer mange ganger hver eneste dag. Det skjer fordi jeg har angst som går opp og ned i styrke, og jeg har i løpet av livet prøvd mange forskjellige «medisiner» mot den mer paniske delen av sykdommen min.

Jeg vil skrive litt om dette nå fordi jeg føler på det, og veit at mange andre også føler på det. Avhengighet kommer i uendelig mange forskjellige former. Jeg personlig er eller har vært avhengig av følgende: sukker, nikotin, usunn mat, cannabis, mobilspill, alkohol og enkeltmennesker. Før vi går videre vil jeg forklare sistnevnte. Det er veldig vanlig å bli avhengig av folk, og vi er alle avhengige av å ha noen å kommunisere med regelmessig. Den avhengigheten jeg snakker om dreier seg derimot om å bygge hele livet sitt rundt en annen person. Det er ikke spesielt gunstig for hverken deg selv eller vennen/kjæresten/familiemedlemmet ditt.

Videre vil jeg nevne at jeg aldri har følt at jeg har slutta å sikle etter disse tingene, selv om jeg har avslutta forbruket mitt. Kløen er der fortsatt. Kløen har bare én kur, det er å klø, og det er en kur du må ta resten av livet. Den andre løsningen er å leve med kløen. Jeg liker å tro at jeg gjør litt av begge deler.

Det jeg gjør for å unngå at livet mitt raser ned i et avhengighetshull er at jeg bytter på å gjøre tingene jeg er avhengig av, med noen ubehagelige kløe-pauser i mellom. Eksempelvis kan jeg på en god dag spille litt mobilspill, røyke et par trekk e-sigarett og spise en sjokolade. Hvis jeg gjør dette fire dager på rad så kan jeg drikke øl, røyke vanlig sigg og spise cheeseburgere de neste tre. I mitt hode er dette nesten innafor.

Når det er sagt så har jeg også bedre perioder enn akkurat nå, og da drikker jeg sjelden mer enn én gang i uka, spiser på mækkern like sjeldent og røyker nesten aldri sigg. Det klør ikke like mye da, men det ligger og ulmer. Jeg har alltid lyst.

Nå tenker kanskje noen at jeg er et dårlig eksempel på avhengighet fordi jeg ikke sitter på gata og skyter hero inn i øyeeplet mitt. Til de av dere må jeg advare om at alle avhengighetene som er skrevet opp her har potensiale til å ødlegge livet ditt, selv om de ikke er heroin.

Jeg røyka cannabis i fem år hver eneste dag og slutta for ett år siden. Jeg var fastrøyker i nesten ti år og bytta til e-sigg i juletider i fjor. Jeg har helt sikkert brukt i overkant av et halvt år sammenlagt kun på mobilspill, men jeg har nå klart å kutte ned litt. Jeg har følt at hele verden rundt meg raste fordi et menneske har forlatt hverdagen min, flere ganger enn jeg egentlig vil innrømme. Jeg er nå mer eller mindre selvstendig, selv om jeg fortsatt har tendenser til å lene meg litt på folk i perioder.

Dette er hva jeg har oppnådd, og det er viktig å huske på at det går ann å slutte med ting, men også viktig å legge merke til, og for noen av oss å innimellom akseptere, at noen av disse tingene siger inn i livet igjen. Mitt motto: litt av alt, ikke for mye av noen ting. Det er min gyldne middelvei. Det er ikke nødvendigvis din, men den finner du, jeg har troa på deg.

Hvilken dag er det i dag? Hvilken dag er det i dag?

Jadda, det er fortsatt søndag. Ikke at søndag egentlig betyr noe for en som er sykemeldt, sånn bortsett fra at butikkene er stengt og kollektivtransporten noe redusert, men jeg får allikevel det lille ekstra angststikket i brystet og en dråpe kaldsvette renner fra tinningen min ved tanken på mandagen som nærmer seg. Kanskje er det nettopp fordi jeg ikke har noen såkalte forpliktelser i morgen, kanskje er det fordi jeg ikke har tatt noen beroligende i dag, kanskje er det fordi jeg er fyllesjuk. Føler uansett at søndag har en eim av ubehag, det spiller ingen rolle om det er bursdag eller julaften eller halloween, jeg kan kjenne stanken av søndag gjennom lukta av nybakt kake, sprø svor og falskt blod. Søndag er søndag.

Når det er sagt er søndag en sann gledens dag sammenlignet med ukas rævhøl; tirsdag. Nå tenker du kanskje at jeg er helt gæren, og det har du for så vidt rett i, men det er fullstendig irrelevant i denne monologprega diskusjonen. Du tenker mandag er verst, det er noe alle veit, derav ordet «blåmandag». Well, haven´t you ever heard that tuesday´s bluesday?

La meg utdype litt om hvorfor tirsdag er verre enn mandag. Begrunnelsen baserer seg hovedsaklig på uttrykket, samt den generelle aksepten for, «blåmandag». På en mandag trenger du ikke være blid eller uthvilt eller feilfri på noen som helst områder nettopp fordi det er mandag. Det er en fullstendig legitim unnskyldning som nesten alle umiddelbart aksepterer. Alle er enige om å la hverandre være i fred og fokuserer kun på å komme seg gjennom dagen.

Tirsdag derimot, da braker det faenmeg løs. Alle tingene som ikke ble gjort på mandagen, alle uspurte spørsmål, alle krevende samtaler, alle utsatte innkjøp, absolutt alle de tingene vi grua oss til hele søndagen, skal gjennomføres på én gang. Det er en fullstendig nådeløs helvetesdag, du har gjerne hatt mareritt og/eller sovet dårlig natta i forveien, en fugl bæsjer på deg og du får purring på en regning du hadde glemt. Noen tirsdager er skikkelig bra, men du klarer aldri å stole på at det ikke kommer til å snu, og det er derfor umulig å nyte det. Dessuten forfølges ofte en god tirsdag av en like sjelden dårlig onsdag.

Onsdag er jokeren. Pålitelig nok til at du stoler på den, men utilregnelig og full av overraskelser. The wild card. It´s gonna make or break you. De aller fleste onsdager er gode. Det er lillelørdag, den du er forelska i liker bildet ditt på Insta, du har fått unnagjort en hel masse, utretta ting i hytt og pine, det er pils etter jobb fordi du fortjener det. Noen onsdager er veldig ambivalente. Du forsover deg, men da får du sitteplass på trikken, men så er sjefen sur når du kommer på jobb, men du slipper unna et kjedelig møte, men det er din tur å kaste søpla, men du finner en 20-kroning ved siden av søppelkassa. Så er det de onsdagene som er det vi på fagspråket kaller «meh». Disse er bare kjedelige. Ingenting skjer. 24 ekstremt lange timer som du kun holder ut fordi de etterfølges av torsdag. Torsdag er herlig, men før jeg skriver noe mer om torsdag må jeg advare om den siste onsdagen: den ekstra tirsdagen. Ja, du leste riktig. Noen ganger bytter tirsdagen og onsdagen plass, og noen ganger får du faktisk TO tirsdager. Onsdags-tirsdager er ofte grovere enn vanlige tirsdager, det blir fort en død slektning eller et brukket bein. Grøss.

Ahhh endelig torsdag! Torsdag er kanskje den beste dagen, tett etterfulgt av fredag og lørdag. Torsdagen minner deg konstant på at det snart er helg, folk smiler til deg på gata, oppfører seg pent i butikken, behandler de som jobber i kundeservicebransjen med respekt og takknemlig tålmodighet, putter penger i koppene til de fattige rusmisbrukerne. Torsdagen har tid til ordentlig frokost, den har ekstra god kaffe og en sjokoladebit i lunsjpausen, den har biff med bernaise til middag. Det er skikkelig god stemning på jobb og den du er forelska i spør om du vil finne på noe i helga. Torsdag lukter regn og smaker honning. Det eneste vonde med torsdagen er at det er lett å glemme at du skal på jobb/skole/aktivitet på fredagen.

Så kommer fredagen. Alle danser rundt i en slags gledesrus hele dagen og gjerne en annen type rus om kvelden, hvis ikke de sparer seg til lørdagen eller ekteskapet eller Jesus eller ett eller annet. Det eneste potensielt negative med fredagen er forventningene om at fredagen skal bli så sykt digg.

Til slutt har vi lørdagen. Lørdagen er fest, uansett hva du legger i det ordet. Det kan være flatfylla, strikkeklubb, familiemiddag, swingers club, filmkveld, date night eller en ekstra kvarting med hero før leggetid. Lørdag skal du kose deg, og den har dessverre samme potensielle nedtur som fredagen. I tillegg ligger det i lørdagen et løfte om en søndag som nærmer seg med stormskritt.

Så der har du fasiten! Her er ukedagene rangert fra best til verst:

Torsdag

Fredag

Lørdag

Onsdag

Mandag

Søndag

Tirsdag

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.