Verdensdagen for selvmordsforebygging

Jeg skulle egentlig skrive litt om mat nå, men så husket jeg at det er den internasjonale markeringsdagen for forebygging av selvmord, så da blir det et lite innlegg om mental helse istedet.

Som egentlig alle som har møtt meg veit så har jeg en psykisk helse som er kronisk litt på hell. Det er alltid vanskelig, men noen ganger er det bedre og noen ganger er det verre. Jeg er redd for nesten alt og føler veldig mye. Den positive siden ved dette er at jeg sjelden havner i farlige situasjoner og at jeg blir veldig glad for små ting i hverdagen som for eksempel en kopp masala chai, rent sengetøy og øyenstikkere.

Den negative siden er selvfølgelig at jeg ikke får gjort det jeg vil og at jeg blir utrolig trist over uheldige folk på TV, ting som blir ødelagte, uaktsomme drap av insekter og kansellerte planer. Jeg er også fryktelig selvkritisk.

Noen ganger, bl. a. nå den siste tiden, har jeg hatt lyst til å dø. Jeg tror veldig mange har lyst til det, og jeg tror det er best om vi bare sier det ut høyt. Jeg har sagt det til de riktige folka og venter på hjelp, det er ikke første gangen og det blir ikke nødvendigvis siste gangen heller. Og jeg er lei. Jeg er så inderlig lei at det føles ut som om kroppen min råtner bort og sjelen min spyr.

Men så er det bare å græbbe tak i noe og holde seg fast til stormen roer seg ned, fordi dypt inne i meg så husker jeg fortsatt at det er fine ting der ute i verden. Det er kunst som skal males, det er hunder og katter som skal klappes, det er chorizo som skal fortæres, det er pinnsvin på Insta som skal følges, det er epler som skal slanges, det er sopp som skal pukkes i skogen som lukter regn, det er pai som skal bakes med rabarbra og perlesukker og det er uendelig mange nydelige mennesker som skal elskes.

Jeg trenger å finnes. Du trenger å finnes. Vi trenger å finnes sånn at vi kan oppleve alt som finnes.

<3

Annonser

Masse mas om vann

Hei hvem nå enn som leser dette. Jeg starter i dag denne bloggen som et prøveprosjekt for å bedre eller opprettholde min mentale helse, og håper jeg, du eller noen andre kan få glede av det.

Jeg har det ganske vanskelig, så i et forsøk på å få det litt bedre i dag har jeg satt meg ned for å skrive litt om noe jeg elsker.

Jeg elsker vann. Små regndråper og store hav og alt i mellom. Jeg innså det ikke ordentlig før i dag, men jeg har alltid elsket vann. Sykt fett at det er så lett tilgjengelig i dette landet da!

Det finnes ikke noe bedre å drikke enn iskaldt vann. Særlig etter å ha drukket for mye ikke-vann, noe jeg dessverre også er veldig glad i. Men hallo tilbake til det positive.

Jeg elsker å bade. Ferskvann eller saltvann, det spiller ingen rolle. Innsjø eller badekar. Svømming eller vassing eller flyte på ryggen.

Jeg elsker havet. Alle fiskene og sjøhestene og hvalene og korallrevene og de mystiske skipsvrakene på den grumsete bunnen innvevd i tang og tare og gamle fiskegarn. Jeg elsker særlig de jævelig stygge lanternefiskene og de lysende dypvanns-romvesnene som blinker og ser ut som resultatet av seksuelt samkvem mellom et trafikklys, en glowstick og en manet.

Jeg elsker innsjøer. Jeg elsker elver og bekker og brusende fosser. Jeg elsker hvert klare tjern, hver mørke myr, hver eneste lille sølepytt. Jeg elsker frosker og vannliljer. Jeg er livredd gjedder.

Jeg ELSKER regn! Lyden og lukta og smaken. Fra stille rasling til buldrende torden, lydløs snø til dundrende hagl. Jeg elsker å dusje. Elsker glovarmt vann rennende ned kroppen min som en dyne rundt meg. Elsker iskaldt vann som spyler meg ut av søvnen. Elsker vannballonger og vannmelon og vannmaling.

Alle regler har likevel unntak. Ikke så stor fan av vannmaneter, vannblemmer, utvanna cola eller vanntortur. Miksa følelser for vannkastanjer og vanedannende stoffer.

Det var alt jeg hadde å si om vann akkurat nå (ja, det er med andre ord mulig jeg kommer til å skrive enda mer om vann en annen gang), så da sier jeg takk for meg og hyggelig at du/dere/jeg gadd å lese dette innlegget. Nå skal jeg sette meg ved vinduet å høre på regnet. Det regner ikke så mye i skrivende stund, men jeg har en magefølelse på at det kommer til å ta seg opp snart, og jeg må rekke å lage meg en kopp te først. Åh forresten! Jeg elsker vannkoker 😀

Unnskyld hvis innlegget er dårlig skrevet eller har stavefeil, jeg lider av selvpåført og nesten-livstruende fyllesjuke.

Annonser